Vintertriatlon

19. april. Solen skinner, asfalten er tørr, og i opptil flere dager har de raske skoene vært tilbake i drift. Samtidig legges det fortsatt ut langrennsaktiviteter fra Bymarka på Strava, og jeg selv gikk jo pulktur for kun kort tid siden. Det kan bare bety én ting: det er på tide med RUNES SELVPROGRAMMERTE VINTERTRIATLON!

Dette er jo en idé jeg fikk tilbake i 2020, lenge før noen seriøse tritanker begynte å melde seg, da det også var en sen og kald vinter med snø langt uti mai. Jeg var midt i skulderopptrening, så det var jo langrenn, (inne)sykkel og ski det gikk i, og da vinteren slapp taket i asfalten den 14. mai stappet jeg sykkel og ski og greier bak i bilen og laget meg en omtrentlig sprint-triatlon. 5 km langrenn, 20 km sykkel og 5 km løp med utgangspunkt i Byåsen butikksenter. Og det var jo egentlig en stormende suksess, jeg fikk landlov til det jeg da syntes var en ganske lang treningsøkt (2t13min) –mens sola fortsatt var oppe–, og fikk for første gang kjent litt på følelsen av å løpe rett etter en treningstur på sykkel.

https://www.strava.com/activities/3451626363
https://www.strava.com/activities/3451850923
https://www.strava.com/activities/3454494961

Tilbake i nåtiden ble det kort tid mellom idé og gjennomføring etter en kjapp titt på Yrs spådommer for den påfølgende uka. Maraton begynner dessuten å nærme seg, så hurtig gjennomføring ble nøkkelen. Det innebar dessverre at den eneste jeg kjenner som jeg kunne ha lokket til å bli med på noe sånt, svigerbror Martin, var utilgjengelig. Men skitt au, I’ll go at it alone, som Arcade Fire ville ha sagt.

Det falt jo naturlig, med tanke på sommerens planlagte aktiviteter, å legge opp til en vintertriatlon av olympisk format denne gangen. Litt for å kjenne på varigheten, selvsagt, men også fordi å løpe i 5K-tempo føles skummelt så tett opp mot maraton. Så jeg heiv meg på google maps for å planlegge herligheten.

1. Langrenn
   5K langrenn holder fortsatt, for 10K er for langt. Kjør kaninen, igjen. Jeg burde sikkert tatt utgangspunkt i Granåsen skistadion, for å slippe å kjøre 2 km bil i T1 ( 😀 ), men jeg er både usikker på skiforholdene, på løypelengdene, og på om jeg da bare må sykle uten sol på herlige Byåsen, der sola går ned en time tidligere. En utfordring jeg ikke husket før i siste liten er at ene skøyteskia mi har brukket halen og er klar for avliving. En fruktesløs runde på sportsbutikkene gav ingen treff på rabatterte skøyteski, så da ble det klassisk.
2. Sykkel
   Ved å trekke litt streker på kartet ble det snart klart at en kort runde rundt Byneset med utgangspunkt i Byåsen Butikksenter var rørende nært 40 kilometer. 40,1, faktisk. En liten tankerunde på solnedgangstid og trafikk Trondheim – Flakk avgjorde at runden måtte foregå motsols, slik at man fikk dagslys på Ila-siden og solskinn på baksiden av Byneset, men kanskje måtte tåle skumring på Ringvål. OK. Easy peasy.
3. Løping
   Ikke noe problem å legge opp en 10K-løype på Byåsen, selvsagt; en ekstra bonus at den løypa som ble nøyaktig 10 kilometer sendte meg via både min gamle barneskole og ungdomsskole, og jeg nynner Dumdum Boys ‘Hagelangs’ mens jeg lagrer ruta.

Da selve dagen endelig opprant – endelig, sier jeg, dette var jo bokstavelig talt neste dag – var det omtrent like mye prakk og palaver med å komme seg avgårde i tide som man kan forvente. Jeg hadde avtalt å komme meg avgårde hjemmefra i litt god tid, men hadde glemt at eldsteungen hadde allidrett fram til klokka seks. Legg til middag og diverse, så begynte jo solnedgangen å krype nærmere da jeg endelig satte meg i bilen. Jeg hadde heldigvis gjort noe due diligence – jeg hadde blant annet bekreftet at jeg får plass til landeveissykkelen inni min knøttlille Mitsubishi M-iEV uten noe voldsom demontering (kun framhjulet) – og med utstyret om bord summet jeg oppover mot marka* (Cannonball Run).

Ski (klassisk stil)

Skituren forløp vel egentlig begivenhetsløst. Jeg tok det veldig piano på grovkornet og sporete vårsnø, både oppover for å spare beina, og nedover for å unngå plutselig død. Ned i bilen, inn med ski og staver, og lett rallykjøring nedover mot BB. Av med skisko på med hansker på med hjelm på med hjul låse bil og vosj, av gårde med seg.

Tid langrenn: 28:16.
T1: 13 minutter (ouch).

https://www.strava.com/activities/8927366840

Sykkel (landevei)

Litt sånn småvinglete i første utendørs tur på landeveissykkelen mens jeg etter beste evne forsøkte å kombinere inntak av mat og drikke med å ha tilgang på både for- og bakbrems gjennom Dødssvingen i Vestoppfarten. Nedfarten altså, i dette tilfellet, siden jeg syklet motsols i retning Flakk. Jeg begynner snart å mistenke at min omtrentlige oppumping av dekkene, manometerløs som jeg for anledningen var etter at barna demonterte måleenheten på pumpa mi, kanskje ikke var helt på ball, for greit nok, jeg har løpt mer enn jeg har syklet i det siste, men det gikk altså treeeigt på en rute jeg har syklet mange ganger før, til tross for det man må anta er hakket bedre fysisk form. Men: da jeg rundet ved fergeleiet kom i det minste sola fram, og jeg fikk en fin vårtur utover mens jeg fortsatt fokuserte på å bo i riktig pulssone. Svingte av mot Ringvål idet skumringen begynte å falle, og selv om både temperaturen og sikten falt en del mellom grantrærne var det nok riktig valg av klokkeretning, for på de siste kilometerne under gatelysene på Gamle Oslovei var det ellers begynt å bli ganske mørkt. Inn til veksling, T2. Av med hjelm, av med hjul, bytte sko, drikke mer enn jeg hadde klart å sulle i meg på sykkelturen (forbedringspotensiale). Låse bil. Litt kaldt nå, og hender og særlig føtter er en smule numne etter sykkelturen. Brr. Bare å komme seg av gårde.

Tid sykkel: 1:39:42.
T2: 5 minutter.

https://www.strava.com/activities/8927367038

Løping

Det merkes ganske godt at jeg har gjennomført noen brick-treninger i løpet av vinteren, for selv om sykkelturen var ganske lang (treg?) og føttene er isklumper, så føles det ganske greit å løpe. Jeg tenker på hofta, strammer rumpa og legger i vei opp mot Ugla igjen. Kommer opp mot runding på Stavset da jeg plutselig begynner å kjenne murring i leggene. Har jeg åpnet for hardt nå, og provosert de der finkjenslige leggmusklene mine? D’oh. Og jeg må jo velge – er det safety first, full stopp og ta bussen tilbake til BB? Og få ‘ikke fullført’ på vintertrien min? Nrrrgh. Nei, må prøve, det er jo tross alt 4 kilometer slak nedoverbakke som venter. Som kunne gått flyvende fort med fungerende bein, nå ble det mer en form for vaggeløping med låste ankler, men det fungerte på et vis. Ikke særlig effektivt å løpe de bratte småbakkene opp rundt Sverresborg folkemuseum uten leggene, men man kom seg da opp og fram på en måte. Mens nostalgieffekten kanskje var noe dempet av begynnende energitomhet mot slutten. Løp ferdig tikilometeren, og stoppet klokka på 10:00 km stående rett utenfor døra til butikksenteret.

Tid løping: 58:58.

https://www.strava.com/activities/8927366950

Fullførte altså med en totaltid på 3:27 (effektivt 3:09), og rasket til meg en proteinbar og en lefsepakke på Rema BB fem minutter på stengetid. Litt vondter, og jeg skulle gjerne sett at jeg kunne fullført løpedelen i et tempo jeg egentlig følte jeg hadde pust og bein til, men tatt i betraktning at oppladningen med sykkeløkt dagen før, jobb, allidrett og tidspress var terningkast 1 har jeg en mistanke om at det fort kan unngås når løpsdagen kommer.

Vel blåst – jeg klapper meg selv på ryggen og satser på gjentakelse neste vår 🙂 Men: hvis jeg skal drive og ekspandere hver gang må jeg kjøre halv vinterironman neste år; vi får se om det er særlig realistisk (nei).